Fagskolene i Ålesund og Kristiansund slår seg seg sammen til én enhet. Men hvordan rigge en prosess
som kommer studenter og ansatte til gode?
To offentlige fagskoler i hver sin by skal samles til én felles organisasjon. En serie med workshoper på ProtoMore hjalp lærere, rådgivere og administrasjon ved fagskolene å løfte blikket og bli enige om hvordan de kan jobbe for å lage gode tilbud og opplevelser for studentene i framtiden. – Det er «fole» godt å komme ut på ProtoMore, det er en god plass å få tid til å tenke de litt større tankene som gjerne forsvinner i arbeidshverdagen på kontoret. Å få tid til å sitte og tenke i lag er viktig, sier Kariann Flovikholm, fylkesutdanningssjef Møre og Romsdal fylkeskommune.
Det offentlige fagskoletilbudet i Møre og Romsdal er organisert gjennom fagskolen i Kristiansund og fagskolen i Ålesund.
Fagskolene finansieres via tilskudd fra staten og bevilgninger fra fylkeskommunen. Fagskolene har hatt en utfordrende driftssituasjon over lang tid. Driftsutgiftene har vært høyere enn de tildelte rammene. Omstilling måtte til, og fylkestinget besluttet at fagskolene skulle slås sammen.
– Vi hadde et vedtak å forholde oss til fra fylkestinget. Det handlet om å få innspill og fasilitering til den første, innledende fasen.
Det er to ulike kulturer som skal slås sammen, og de har ulike innfallsvinkler inn i prosessen. Vi vet at det er viktig å finne et felles ståsted
i starten og tenke litt i lag. Vi kjenner til ProtoMore og vet at de er flinke på dette, sier fylkesutdanningssjef Flovikholm.
– Den felles forståelsen for hvordan framtida skal se ut er med på å prege den videre prosessen. Vi var så heldige at vi fikk til å samles,
selv i koronatiden. De ansatte ble kjent på tvers, og oppdaget at de tenkte veldig likt selv om de ikke har hatt så mye kontakt tidligere,
Det tror jeg var kjempeviktig for stemningen i og holdningen til prosjektet. Vi ser at vi vil det samme. De ulike prosjektgruppene
drar i samme retning og jobber mot samme mål.
Geografisk avstand mellom de to byene er én ting. Avstand i tankesett er en annen. – Vi hadde flere forventninger til prosessen i forkant. Å få en tydelig retning, bli ett miljø, se på posisjonering av fagskolen i Møre og Romsdal, mobilisere, revitalisere og skape engasjement og slik utvikle organisasjonen, sier Flokvikholm. - ProtoMore har vært lydhøre, spørrende, de satte seg godt inn i prosjektet i forkant, så vi kunne gå rett på sak og det føltes relevant for de som var med på samlingene. God planlegging der vi ble godt involvert, så de var sikre på at de traff. Det synes jeg var veldig bra. Pluss at de kan komme med innspill til prosessen, og det er flott, sier Flovikholm.
Prosesslederne la opp prosessen for både faglig og sosialt utbytte. – Vi så det som god inngang å samle oss om utfordringer som handlet om hva elevene forventer i dag, og framtidens fagskole. Deretter undersøkte vi åpent hva vi i fellesskap må gjøre her i fylket for at det skal bli et godt tilbud for elevene. Gjennom å jobbe sammen med dette ble miljøene kjent med hverandre, sier Per Alfred Nordaune Holte, prosessleder i ProtoMore. Han ledet workshopene sammen med Ragna Brenne Bjerkeset.
– Fagskolen hadde ansatt ny leder, og en av målsetningene med samlingene var skulle bli kjent med begge miljøene gjennom arbeidsprosessen. Det er naturlig at bekymringer som “vil alt havne på et annet sted” eller “hva vil skje med jobben min nå som vi skal bli ett miljø” kommer opp i en sammenslåingsprosess. Å jobbe med felles utfordringer som var viktig for dem å adressere ufarliggjorde den innledende frykten, sier Holte.
– Å skape engasjement rundt de riktige spørsmålene er avgjørende i en endrings- og utviklingsprosess. Hva er det vi faktisk skal
løse?, sier Holte. Design Thinking er en tankegang og konkret arbeidsmetode som er utviklet og undervises ved flere institusjoner for høyere utdanning. ProtoMore-versjonen er basert på arbeid fra Stanford University og D.Mindsets. Fokuset ligger på menneskelige verdier, å empatisere med de vi lager tjenester for. ProtoMore har holdt over 400 Design Thinking-workshoper for nær sagt alle sektorer
i næringslivet, fra offentlige barnehager til private, internasjonale selskap, og alt midt i mellom.
– Den første samlingen var et utvalg av representanter fra ulike grupper som var med. Det var den første idéfasen.
Det var kjekt å få hjelp i hvordan man skal angripe det. Det er fort gjort å gå rett på løsning i sånne prosesser og hoppe over steg.
Vi så på det grunnleggende som: Hva er målene? Hvem er studentene? Hva er styrkene våre? Hva skal vi bevare inn i en ny organisasjon? Vi la et felles grunnlag, sier Flovik, og fortsetter: – Den andre samlingen hadde med alle ansatte. Da hadde vi et utgangspunkt å bygge på. Det er viktig å ha et felles utgangspunkt, for det kan være ulike forventninger i slike sammenslåingsprosesser. Så det er kjempeviktig å bruke tid på legge opp disse prosessene, og særlig i starten.
Evalueringer av workshopen resulterte i flere interessante innspill fra deltakerne:
"Sirkulær tenkning bør inn som grunnplattform. For eksempel blir det nå flere el-ferger kontra tradisjonell kapteinsutdannelse, og det påvirker selvsagt utdannelsen. Her er fagskolen i Kristiansund allerede i gang".
- Deltaker
"Vi ser nye muligheter når vi må. Pandemien gjør det ekstra tydelig. Markedet vårt blir større nå som mer er digitalt, samtidig må krav til praktisk opplæring løses. Vi må øve på innovasjon og åpen tenking, og se på nye metoder med eksisterende undervisningsressurser".
- Deltaker
"Det er fole godt å komme ut på ProtoMore! Det er trivelige omgivelser, det er en god plass å få tid til å tenke de litt større tankenesom gjerne forsvinner i arbeidshverdagen på kontoret".
- Kariann Flovikholm
