Hvordan bidra til å gjøre sjømat- og logistikknæringen mer bærekraftig? Det har vært hovedtemaet for tre Maritech-workshoper hos Protomore denne våren.
Fordelt på fire grupper er 16 ansatte i Maritech, som lager software for sjømat- og logistikknæringen, samlet rundt bordene i Protomores innovasjonslab. Det er tredje gang de er her. Ønsket er å legge en plan for hvordan bedriften kan hjelpe kundene til å bli mer bærekraftige, samtidig som Maritech også øker sin egen bærekraft.
- Dere kan se på idéene fra forrige runde, og sortere dem. Hva er enkelt å få til, og hva krever mer? Og hvor mye betyr egentlig de forskjellige tiltakene?
Sjur Vindal leder gjestene fra Maritech gjennom prosessen. Tidligere i forløpet har de hentet innspill fra kundene. Hva er viktig for dem på veien mot en mer bærekraftig virksomhet?
Som Vindal poengterer: Å jobbe med bærekraft er mer håndgripelig hvis du lager et fysisk produkt enn når produktet er programvare. Men når 70 prosent av norsk sjømateksport går gjennom Maritechs systemer, er det mye å hente innen logistikken, og ved å se på kundenes behov.
Idéene i rommet spenner fra det hverdagslige, som å sykle til jobben og bruke mindre engangsbestikk, til det mer visjonære, som ny teknologi. Tanker og behov blir satt i sirlig system. Tilstede er representanter fra de fleste av avdelingene i Maritech; fra CEO til en summer intern som ikke har tiltrådt ennå, men har brukt natten på en eksamen i nettopp bærekraftig forretningsutvikling.
Maritech har 120 ansatte fordelt på kontorer i Canada, Island og Norge. Hovedkontoret ligger på Averøy, mens brorparten av de ansatte holder til i Molde. CEO Odd Arne M. Kristengård mener bærekraft bør være en selvfølge for bedrifter i sjømatindustrien, men at det ikke nytter å sitte på toppen og bestemme hvilke grep de skal ta.
- Det å jobbe med sjømat handler i stor grad om bærekraft, å gi mat til verden, alt slikt. Men vi har ikke hatt et strukturert forhold til det. Gjennom denne workshopen har vi fått en solid forankring i organisasjonen, og en masse gode idéer til hvordan vi kan jobbe.
På veggene i innovasjonslaben henger FNs bærekraftsmål. Mange av dem går rett i kjernen av det Maritech jobber med: det handler om livet under vann, og om innovasjon og infrastruktur. I løpet av workshopens siste dag fokuserer Maritech på hvilke tiltak de kan iverksette i løpet av 2022. Det viktigste er innflytelsen de kan ha på kundenes bærekraftsmål. Hvordan softwareselskapet sporer og bearbeider data er et av områdene hvor de kan utgjøre en forskjell.
CEO Kristengård beskriver prosessen som grundig. Han innrømmer at han har vært litt utålmodig underveis, men er overbevist om at innsatsen har verdi for selskapet. Å bli bærekraftig handler ikke bare om å gjøre verden en tjeneste. Maritech er også tjent med det.
- Jeg tror det er positivt for arbeidsmiljøet at vi setter av tid til å tenke de store tankene. At vi tar dette på alvor og lar folket vårt utfolde seg på dette området er kanonviktig for omdømmet vårt. Dagens unge arbeidstakere vil helst jobbe for et selskap som bryr seg, konkluderer han.
